Hush

Naar man flytter til et helt nytt sted hvor man ikke kjenner noen fra foer, foelger det en naturlig amputasjon av det sosiale nettverket og man maa regne med en dramatisk innskrenking av sosiale alternativer. Dette har jeg vaert igjennom flere ganger foer, og det skremmer meg ikke. Det som imidlertid skremmer meg er hva denne sosiale situasjonen gjoer med meg. Jeg har kommet til aa forstaa at det gjoer meg til et bedre menneske.

Selv om det foeles smertefullt og jaevlig til tider, har jeg lagt merke til at det begrensede utvalget av venner gjoer at jeg kan komme paa aa mingle med folk jeg ellers aldri ville ofret noen form for ordutveksling med, jeg blir tolerant og nyansert i moete med nye mennesker, og til forandring doemmer jeg nesten ingen paa bakgrunn av utseende eller oppfoersel. Rundt Ida i Soer-Afrika kan folk vaerra seg selv og jeg vil t.o.m gaa saa langt som aa si at jeg har blitt et bedre og langt mer hyggelig menneske.

Og jeg har bevis. I kveld har jeg nemlig sagt ja til aa bli med paa et sted som dette: her:

Der folk kler seg saann her:


Og saann her:



Og saan her:


Herregud.