Bloggen har fått akkurat det navnet den trenger, Dagens Herregud. For her opplever jeg mye man kan si "herregud" av. Faktisk hver dag opplever jeg det. Derav navnet "Dagens Herregud".
Når jeg nå har redegjort for navnet til denne foreløpig innholdsløse bloggen, hadde det vært naturlig å fortsette med en redegjørelse for det som har vært og betraktningen om det som skal komme. Jeg vet veldig lite om det som skal komme, men jeg kan si noe om det som har vært. Og da refererer jeg naturligvis til det som har vært siden Thea og jeg sto på Gardermoen den 3. oktober frem til nå.
Det som skjedde 3.oktober var at vi opplevde den direkte konsekvensen av det vi hadde sagt ja til noen måneder tidligere, nemlig å flytte fra Oslo og Kaffebrenneriet, 37-bussen, kæksene på Internasjonalen, barnevognene på Grünerløkka og dreadlockene Blå, og til andre siden av verden: Johannesburg. Så, 3. oktober sto vi vettskremte på Gradermoen med til sammen 8 kolli, en solo i hver vår hand, på vei til "verdens mest kriminelle by" på andre siden av jorda. Før boardingen til Johannesburg, over en flyplassmiddag i Heathrow, så vi på hverandres likbleke ansikt og bare "å fyyyyyy faen".
12 timer senere landet vi i byen der de kaprer biler og dreper hverandre over en lav sko. Det er heldigvis også byen der du daglig får henvendelser og snille blikk fra minst 15 forskjellige mennesker som lurer på hvordan du har det, og der folk og de ENORME forskjellene slår mot deg hver dag og minner deg på at man ikke må glemme å gi penger til SOS Barnebyer (og sånt).
Uka mellom 3. oktber til nå har vært intens. Jeg har sjeldent vært gjennom så mange og intense følelser på en gang. Vi har sittet inne og skjelvet, våget oss ut på gata til fots, jogget i park, vært livredde, utslitte, spente og glade.
Her er vi nå, etter 10 dager i Johannesburg, og sånn ser vi ut:
så freshe som afrikanere noen gang kan være!
SvarSlett<3